Min sønn, si folk at de skal be og gjøre bot. Jeg kommer igjen for å si deg, som jeg allerede sa i Lourdes, i Fátima og i Garabandal: hvis det ikke skjer omvending, vil straffen komme! Jeg elsker dere og ønsker ikke deres fordømmelse. Jeg er Fredens Dronning, Guds Mor og din mor. Jeg velsigner alle: i Navnet til Faderen, Sønnen og den Hellige Ånd. Amen.
Vår Frue er svært bekymret for oss alle. Straffene som verden fortjener er forbausende: det er ting man aldri har sett før i menneskehetens historie. Verden vil lide for sine synder, på grunn av sin opprør mot Gud. Hvis vi ikke tar imot Jomfruens budskap og følger hennes råd og veiledning må vi utstå en forbausende straff, fordi mannen ved å avvise disse oppfordringene avslår hjelpen og bistanden fra Guds Mor og midlene for å finne trygg tilflukt i hennes Mors Hjerte.
Tidlig om morgenen 18/02/95, rundt klokken 1:30, våknet jeg. Noe fryktsomt kvelte og plaget meg. Jeg hadde følelsen av at noe farleg omsluttet mitt hus. Jeg så meg omkring og så veggene bli gjennomsiktige. Utendørs, rundt mitt hus, så jeg Satan, forferdelig, som så på mig og latt, spottende mot meg, som om han ville si at han skulle fange meg og ødelegge meg. Jeg bad til erkeengelen Mikael, og han forsvant. Jeg sov igjen inn. Omtrent klokken 03:30 våknet jeg igjen. Satan var nå inne i rommet. Han sto ved sengen og dro meg av beinet.
Han ønsket å ta meg med til helvete og skrek med så mye hat:
Jeg hater deg, og jeg skal ødelegge deg. Jeg sverger på det! Jeg skal rive deg i stykker og la deg lide i helvete for all evighet, du idiot, dumskalle, tulling! Jeg hater deg fordi du lar folk tro på denne klammen og dumme oppdiktede visjon!
Han trekker meg i beinet og jeg skrek umiddelbart ut for erkeengelen Mikael og min værneengel. Jeg følte at noen trekte på meg fra den andre siden av skuldrene mine og armer, mens demonen trakk på meg fra den andre siden, ved beinet mitt. Jeg ropte til Jesu blod og Mikael, og han forsvant med å skrike i fortvilelse. Etter det fikk jeg en visjon om en ung jente som kom fra venstre side av sengen. Hun var desperat og ulykkelig, kvalte seg, men jeg visste ikke hvem hun var. Når denne visjonen forsvinnet, såg jeg et forferdelig, vederstyggelig sted. Det var helvete. Jeg så sjelene falle ned i helvetes ilder. De brant og skrek desperat. De falt i store mengder. Det var umulig å telle hvor mange som falt og lide på dette stedet. Det liknet en bieve av bie, av mange bie, men det var menneskesjeler som lå der og led og falt, og de forvandlet seg til vederstyggelige monster når de rørte ved denne skremmende ilden, kommet dit med sine hoder og kroppene krøpet. Jeg vet at de var sjelene til de fordømte. Midt i disse sjeler såg jeg de forferdelige demoner som pina dem og spottet dem. De hadde hat og nytte av å pine dem grusomt. De vibrerte når en sjel kom dit på dette stedet. Ved synet av dette stoppet mitt hjerte og frøs, jeg følte at jeg kvælte meg. Det var et meget stygt og sterkt syn. Jeg hadde aldri sett noe så skremmendt i hele mitt liv. Hvor stygg, monsteraktig og grusom demoner er.
Jeg så en av dem som ønsket å nå dit jeg var, men kunne ikke fordi jeg sto på en stor steinmur, høyt over ham. Han hadde i hendene sine noe likt en sigd og med den prøvde han å nå meg og dra meg ned til helvete. Han sa til meg,
Jeg skal gjøre alt, alt mulig for at du skal komme hit sammen med oss. Jeg skal ødelegge deg og rive deg i tusen stykker!
Denne steinmuren hvor jeg sto delte to steder. Det ene var helvete, det andre var en stor avgrunn, et mørkt, svart hull. Jeg visste at hvem som helst som falt dit ned i denne avgrunden aldri skulle komme tilbake, ville bli der for alltid og ødelegges. Jeg forsto at det vil være der ved slutten av tiden når Gud kommer til verden, alle demonene fra helvete sammen med Lucifer og de som kjempet mot Gud, skal straffes og kastes dit, hvor de aldri mer skal komme tilbake for å gjøre skade på Kirken og dem som var trofaste mot Gud.
Plutselig kom det en stor orm ut av flammene, forferdelig. Den var kjempehøy. Foran den var jeg ingenting. Jeg visste at det var Satan, Lucifer, som viste seg i helvete mer forbannet enn noensinne før. Han så på meg med trussende øyne, som om han skulle si til meg, Jeg tviler på om du vil fortsette denne nonsensen med åpenbaringer og meldinger fra den ...(og sa et stygt ord mot Vår Frue).
Jeg sa til henne:
Gud er med meg, og jeg er med Gud og hans mor, jomfru Maria.
Jeg ba jomfruen: Min mor, hjelp meg. Jeg vil ikke se dette mer. Jeg vil komme ut av her og gå tilbake hjem!
Da begynte jeg å vende tilbake, og da jeg så, fant jeg meg igjen i mitt rom, i sengen. Etter at jeg hadde sett alt dette, kom noen og banket på døren til huset. Det var en mann som ba min far om hjelp. Hans datter føltes syk og måtte bringes umiddelbart til sykehuset i Itacoatiara. Faren hans bad min far om å hjelpe ham med å ta datteren sin til kaien i Itapiranga med bil, fordi hun ikke kunne gå eller bevege seg. Min far gikk straks for å hjelpe ham. Jeg husket visjonen av den unge jenta som led og kjemte. Jeg forsto at om denne ung kvinnen døde, ville hun ikke bli frelst, men skulle komme til helvete, det stedet jeg akkurat hadde sett. Jeg begynte å be for henne, for hennes evige frid. Senere fikk jeg vite at den unge kvinnens liv ble spart, men at hun var syk og i agoni fordi hun hadde fått en abort og barnet var død inne i henne. Gud viste barmhjertighet mot hennes sjel og lot ikke henne dø av denne alvorlige synden.