søndag 21. juli 2019

Sjette søndag etter pinse.

Den himmelske Faren taler gjennom Hans villige lydige og ydmyke instrument og datter Anne klokken 11:45 om morgenen og mandag den 22. juli klokken 18:30 i datamaskinen.

I Faderens, Sønnen og Den Hellige Ånds navn. Amen.

Jeg, den himmelske Far, taler nå og i dette øyeblikket gjennom mitt villige lydige og ydmyke instrument og datter Anne, som er helt i Min vilje og gjentar bare ordene som kommer fra Meg.

Jeg, den himmelske Far, har også noen viktige opplysninger i dag. Noen ting er nok fortsatt uforståelige for dere, fordi deres intellekt og følelser ofte uttrykker noe annet enn ordene som Jeg, den himmelske Far, vil uttrykke gjennom dem.

Mine elskede farbarn, i disse vanskelige tider er det ikke lett å tolke ordene på en måte som stemmer med tidens strømninger. Tiden har endret seg og menneskene blir ofte plaget av ondskap og forstår derfor ordene annerledes. Den onde gjerne griper inn for å vri folkets ord. Ofte får de helt annet syn enn det de egentlig skal ha.

Jeg vil forklarer dere i dag forskjellen mellom den protestantiske og katolske oppfatningen av den salvede sakramentet til Den Hellige Eukaristien, fordi det ofte sees som samme. Men det er ikke samme .

I dere katolsk kristne, er alterets sakramente, Herrens nadver, innstiftet av Jesus Kristus selv, ett av de syv sakramentene og dette er høyeste og største som Min Søn Jesus Kristus selv innstilte for å gi deg Hans arv etter Sin død. Derfor kan man ikke si at den protestantiske og katolske troen er én. Nei, det er ikke samme tro. Det hevdes slik, men det er ikke. .

Den katolsk prest er ikke en leder av den protestantisk kirken, men et offerprest i den katolske kirken. Han gir seg selv helt til Jesus Kristus under konsekrasjonen i det hellige offeret. Det vil si at han blir én med Ham. Dette sakramentet ble innstiftet av Jesus Selv og kan ikke endres med ett eneste punktum. Det er og forblir slik for all tid  .

Man ønsker å tilpasse det til den evangeliske troen for å være én. Dette er ren urett. Den protestantisk tro har skilt seg fra den katolske kirken. Reformatoren Luther delte dem.

Mine kære katolsk kristne, men så burde det ikke vært i dag. Dere forblir rent katolsk og vil ikke gi opp deres sanne tro. Den hellige offermåltid er den høyeste godhet dere har. Dette sakramentet er høyst av alle sakramente og også det helligste.

Dere vil heller ikke gi opp denne høyeste hellighet. Det er for helig. Den hele troen er rettet mot dette.

Dere katolsk kristne er stolt av deres sakramente. Prestene i den katolske tro konsekrerer seg selv i en ordinasjonstime og lover himmelske Far å forbli tro til livets slutt, fordi ordinasjonen er oppløselig. Situasjonen er annerledes med protestanterne, fordi de ikke gir et løfte om ordinasjon, men er leder av et fellesskap. De kan også være gift samtidig og leve ekteskapet tillegg .

Men katolske kristne lover å tjene Gud alene i kyskhet. De kan ikke dele seg selv og gi seg helt til pastersorgen for menneskene og leve kysk. Så blir det med dem, fordi de gir dette løftet under en seremoni, og det blir avgjørende.

Derfor bør en prest spørre seg selv intensivt om han er i stand til disse kravene. Presten er en person kalt av Gud og utøver ikke noen yrke. Det er et stort skille. Hver prest burde virkelig spørre seg selv, klarer jeg dette eller bør jeg overveie på nytt? Ordinasjonen til prestevielsen skal være evig. Den kan heller ikke endres eller forveksles med en annen tro.

I disse vanskelige tidene innføres mange endringer, og ofte kan man lenger ikke gjenkjenne den sanne tro. Han har blitt én blant mange. Dette er sikkert ikke bra og etter den sanne tro.

Det finnes bare en Hellig Katolsk og Apostolisk tro i hele verden. Dette må ikke undergraves. Det ser ut til at han lenger ikke er gjenkjennelig.

I dere katolske kristne må på ingen måte la dette ta fra dere den sanne tro, og så blir det virkelig én blant mange. Det har dessverre skjedd i dag, og det må være et opprop i hele verden av katolikker. .

Hvorfor skjer ikke dette? Folk har blitt lukevarme i troen eller endog trosløse. De beder lenger ikke og har også glemt hvordan man snakker om den sanne tro.

Hvordan bør det gå videre? Det er bare en måte å starte den sanne tro fra bunnen av igjen. Spør deg selv hva som var tilfellet da, når alt ennå var tradisjonsbevisst. Det hellige kunne finnes i alle kirker. Folk ble overrasket når de gikk inn i katolske kirker og ble overskredet av helgenheten.

I dag er alt tomt. Ofringstallene var fjernet, og protestantenes malingstoler ble satt på plass. Kommunionbenkene har blitt helt fjernet. Man tar den hellige kommunionen stående opp og ikke som håndkommunion og tilleggsvis ikke fra prester men fra leiemenn. De er trenet til å gjøre dette. Men de har glemt at bare en vigd prest kan utføre denne hellige handling.

Ennå ingen opprop har kommet i mange år. En vanedannelse har satt inn, og folk merker ikke engang at de har mistet det helligste. De har tilpasset seg lett, og det er også veldig behagelig.

Man har glemt synden. Hvis du lenger ikke holder deg til 10 budene, så har du falt inn i alvorlig synde, og hellig skriftemål kreves.

Hva med sakramentet av skriftemålet? Utnytter dere dette i dag? Man har introdusert bønn om syndsforlatelse, så det blir lettere. Øre-skriftemålet er også droppet, og beikestolene blir tommere. Det har spredt seg at man kan være mer behagelig i den katolske troen.

Dette neste sakramentet ble også satt på prøve, men det var ingen uproser blant folkene. Verdslige ting fortrukketes, og det tenktes ikke at overnaturlig alltid måtte inngå i livet. Utan bønn, utan offer og også uten soning kan man ikke fortsette slik.

Man står på plass og merker seg ikke at den katolske troen mister stadig mere dybde.

Der ser du, Mine elskede, at det katolske trekker seg tilbake i bakgrunnen, og dere må ikke undres nå over at islam fremmer seg blant dere. Det er heller ingen stopp for dette. Den katolske troende mister all mot til å bekjenne sin tro. Slik er det, Mine elskede, dere må bekjenne sin tro og ikke legge den til de andre.

Kaoset har nå inntreffet. Dere menn og troende leter etter frelse og finner den ikke. Hvor skal dere da finne erfaen tro når prestene også har vilt? Kan dere vente å få sann informasjon fra disse prestene? De lever selv i synd og er ikke villige til å gi opp sine komfortable liv for himmelens skyld.

Desverre kunne Mine elskede barn og farsbarn ikke fullføre meldingene i går Min lille Anne kunne ikke fullføre meldingene fordi hennes soning var altfor stor i går.

I går skjedde miraklet med den store brødformeringa. Det var fire tusen mennesker som ble mætta, og det var 7 kurver igjen av brødbiterne. Alle fikk mat. Var dette ikke et stort miracle at Min Søn Jesus Kristus utførte?

Tror dere fortsatt på mirakler i dag? Folk tror bare på det de ser. Men tro betyr å tro og likevel ikke se.

Mine elskede farsbarn, om dere visste hvor mange mirakler den kjærlige Faren fortsatt utfører for dere i dag, og dere ser dem ikke fordi dere er blinde. Hver dag skjer kjærlighetsmirakler, fordi den kjærlige Far-Gud aldri tar øynene av deg. Han ser alltid på sine kjære barn, som han elsker ubeskrivelig. Han lar henne ikke alene. Er det ikke et stort løfte?

Hvor mange glemmer Ham når tingene ikke går etter deres ønske. Men han den kjærlige Gud glemmer deg aldri. Også dere skal ikke glemme ham fordi han er skatten i ditt hjerte, som du ikke lar ut av øynene dine. Kjærligheten er det største, og kjærligheten er det største som ikke kan overgås. Derfor glem aldri kjærligheten så har dere alt. I denne ånden vil jeg velsigne dere alle med den mest elskede Moren og Seierens Dronning og Rosenkransdronningen av Heroldsbach i Trefoldigheten i Faderens, Sønnen og Den Hellige Ånds navn. Amen.

Kjærligheten er derfor det største, og dere skal ikke se bort fra den. Bliv alltid de elskede av Trefoldig Gud og bli hans trofaste.