Bønne­kriger

Melder til Edson Glauber i Itapiranga AM, Brasil

onsdag 2. desember 1998

Beskjed fra Vår Frue Fredens Dronning til Edson Glauber

I dag var mange mennesker allerede i Bonate for rosariebønnen. En stor folkemengde sto foran kapellet til Vår Frue. Det var mange biler på gatene, og det var litt vanskelig for meg å komme frem til kapellet, fordi folk ønsket å snakke med meg og stoppe meg for å anbefale sine spesielle bønner og intensjoner til Jomfruen. Riktig foran, på benkene nær kapellet, satt mange prester allerede og ventet på bønn. Det var første gang jeg så mange prester samlet for rosariebønn. Jeg trodde at det bare ville være de, men nyheten spredte seg som alltid, og folkemengden fortsatte å ankomme. Fader Aldo sa:

Fader Aldo, i dag var bønnen kun med prestene. Hvordan visste alle disse menneskene at vi skulle være her?

Fader Aldo fortalte meg med et smil,

Min sønn, du bør ikke stole på prester, fordi de er de første som åpner munnen sin til sine menighetsmedlemmer. Derfor er alle disse menneskene her!

Vi begynte å be rosariebønnen og kort tid etter ankom Vår Frue svært glad med Barnet Jesus og St. Josef. I denne oppstandelsen var det Jesus som først talte:

Min fred vær med dere, samtidig med min salige Mors fred og min jomfruelige Fars Josephs!

Kære prestebarn, i dette øyeblikket vender jeg meg til alle dere for å gi dere min kjærlighet. Jeg ønsker at alle dere adlyder den hellige Kirke, min kære Hyrde, Pave Johannes Paul II.

Kære barn, lyt til meg. Vær klar over den store misjonen som jeg har betrodd deg. Hver prest har min velsignelse og må vite at hans ansvar er svært stort på grunn av misjonen og kallelsen han har mottatt og med hvilken han skal bringe fred til alle. Verdien av hver prest ligger i å representere mitt bilde og bringe min nåde til alle.

Mine kjære prestsønner, snart må dere gjennomgå vanskelige tider. Dere vil bli forfulgt inntil blodet, men miste ikke håpet. Mit hellige Hjerte er med dere, sammen med den uflekkede Hjertet til min salige Mor og Hjertet til min jomfruelige Far Joseph.

Mine barn, mange av dere vil bli forfulgt til blodets punkt. Her i Italia kommer det en stor taptro på troen, og det blir mange prester som vil gjøre opprør mot Kirken. Italia vil bli forfulgt til blodets punkt. Mange er de som får sine hjem ødelagt fordi de fortsetter å krænke Meg med mange synder. Syndene trekker store ulykker til seg. Derfor sender jeg dere min aller helligste mor og min jomfruers far Josef, for de vil være Arket av Beskyttelse mot all dette onde.

Straks deretter dukket Vår Frue opp med det italienske flagget i hendene sine. Hun sa:

Italia, Italia! Lytt til oss! Det er nødvendig at dere omvender seg. Til hele verden sier jeg: krænk ikke lenger min sønn Jesus, for det finnes så mange synder i verden som gjør min sønn Jesus å lidelse.

Jeg velsigner alle mine prestesønner slik at de kan virkelig åpne sine egne hjerter og følge det Kirken befaler.

På dette øyeblikket, under visjonen, viste Vår Frue meg en synsbild av paven og Kirken og de lidelser som skulle komme.

Vår Frue sa igjen:

Min elskede sønn lider meget, og snart vil jeg akseptere hans endelige lidelse!

Jesus talte igjen:

Kære prestesønner, dere har en vakker kallelse. Det er en kallelse for den som har troen at kan gjøre de mest vanskelige tingene endre seg. Hver prest må forstå verdien av sin kallelse fordi prestevielsen er et stort våpen mot alt onde i verden.

Det dukket opp mange prester i synsbildet som var nedbrutte, uten tro og håp. Jesus sa til disse prestene,

Prestene bør ikke være slik. Prestene må være sterke fordi Satan ikke kan ødelegge en prest hvis han ikke lar det skje. Men om den presten lar det skje og aksepterer alle de feil ting, ødelegger satan ham.

Etter Jesus ga meg Vår Frue et budskap om menigheten. Hun viste meg, som i en film, hva som skjedde under åpenbaringene i 1944, da hun dukket opp for Adelaide. Jeg så alt: hvordan Vår Frue kom når Adelaide var liten. Vår Frue viste meg hvor mye hun led, når de presset hennes lille fortrolige til å nekte alt det hun selv hadde fortalt henne. Jeg så pavene Pius XII og Johannes XXIII, som dukket opp i bakgrunnen, bak Vår Frue. Så dukket pave Johannes Paul II opp. Deretter sa Vår Frue:

Det jeg ønsker meg så sterkt, det jeg har fullbyrdet her i Bonate, nærmer seg. Ja, jeg skal bli anerkjent!

Det virket som en historie. Vår Frue dukket opp med et grønt slør, rød drakt, slik det er avbildet i maleriet fra Ghiaie di Bonate. Det var som en film. Etter denne scenen kom Vår Frue sammen med Jesus og St. Josef, kledd i hvitt, slik jeg ser dem i åpenbaringene. Og i dette øyeblikket knytter Vår Frue det nåværende bilde til hendelsene som skjedde i 1944.

Deretter velsignet Jesus oss alle, og sammen med Ham også Vår Frue og St. Josef. Så sa Vår Frue at hun den 5. desember kommer for å fortelle oss de siste tingene hun har til Bonate. Vår Frue sa at hun kommer for å bringe sin store nåde til dette stedet, og hun vil at alle skal lytte på det hun allerede har sagt.

Kilder:

➥ SantuarioDeItapiranga.com.br

➥ Itapiranga0205.blogspot.com

Teksten på dette nettstedet er oversatt automatisk. Beklager eventuelle feil og se den engelske oversettelsen.