Fremtoningene av Vår Frue i Garabandal
1961-1965, San Sebastián de Garabandal, Spania
De åpenbaringene i Garabandal er åpenbaringer av den salige jomfru Maria som skjedde mellom 1961 og 1965 for fire unge skolejenter i landsbyen San Sebastián de Garabandal, i Sierra de Peña Sagra, i det autonome fylket Cantabria, i nordlige Spania. Noen ganger holdt vår frue barnet Jesus, noen ganger var hun ledsaget av engler, inkludert St. Mikael.
Besøkene tallte i tusener, tiltrakket store folkemengder og presenterte fenomener, mange av dem filmet eller fotografert, med tusenvis av vitner.
Jomfru Maria i denne rekken besøk blir ofte kalt "Vår frue på Karmelberget i Garabandal", fordi hennes utseende og klær liknet portretter av Vår frue på Karmelberget.
Åpenbaringene i Garabandal refereres noen ganger til som "fortsettelsen av Fatima."
Garabandals historie
Den 18. juni 1961 dukket en engel opp for fire unge jenter, Conchita Gonzalez (12 år gammel), Jacinta Gonzalez (12), Maria-Dolores (kjent som Mari Loli) (12) og Mari Cruz (11) ved den øvre enden av landsbyen, nær Casa Serafin huset, men han snakket ikke til dem først eller de følgende dagene. Men 1. juli 1961 avslørte han seg selv å være erkeengelen St. Mikael. Et minnesmerke på hullet veien minner om denne første oppdaging av engelen. Han meddelte barna den 1. juli at dagen etter, søndag 2. juli 1961, ville den salige jomfru Maria dukke opp for dem på stedet han hadde angitt. Det er en liten sti videre oppe i hullet veien som fører til fjellet med furutrærne (los pinos). Der står også et minnesmerke som minner om den første åpenbaring.
Fra venstre mot høyre: María "Conchita" Concepción González, Mari Cruz Gonzalez, Mari Loli Mazón, Jacinta González
Nyheten spredte seg som en ildsjæl gjennom området og et stort folketall vitnet om de fire jentenes ekstaser den søndagen, hvor de snakket med en vakker dame kledd i hvitt, med et brunt skapulær hengende fra hennes høyre handleder og hodet pyntet med en krone av tolv glitrende stjerner.
Hun var ledsaget av to engler. En de kjente fra dagen før, og den andre trodde de var hans tvillingbror fordi han så lik ham ut.
Når jentene var i ekstase, ble deres kropp ikke påvirket av tyngdekraften eller materielle ting. De hadde heller ingen anelse om hva som skjedde med dem. For eksempel kunne de heve hverandre opp uten noen anstrengelse. På den annen side var det nesten umulig for to voksne menn å flytte et barn når det var i ekstase.
Mari Loli Høyfjells
Under denne ekstasen var seerne ufølsomme for smerte, stikk og ild. Det ble gjort tester, som hardt støting, men det førte til ingen reaksjon. Når de falt ned på knærne med enorm kraft mot bakken, viste de ikke den minste tegn på smerte. En helt tillitsverdig vitne var dypt imponert av en hendelse da Maria Loly falt og hennes hoved traff hjørnet av et trappesteg. Trappen var laget av betong. Vitnen sa at tilskuerne skrek forferdelig, men barnet satt rolig på gulvet, smilte og snakket lykkelig med Jomfruen. Når ekstasen var over, ble hun spurt om hun hadde følt støtet. Men hun visste ingenting om det. Den salige jomfru gav de fire barn mange hemmeligheter om verdens avgjørende fremtidshendelser og deres tidspunkt. Men barna fikk ikke lov til å gi tidsdetaljer. Conchita gjorde følgende bemerkninger.
Formål med Garabandal-opptredenerne
Allerede ved denne første opptreden, som ble fulgt av mange andre, snakket Maria til barna om årsaken til hennes kommende og ba dem komme tilbake til dette stedet neste dag eller på den dagen hun hadde nevnt. Barna sa at Den salige jomfru bringer en melding fra Gud for menneskene i vår tid. De fortsatte med å si at Den salige jomfru ønsket at de skulle gjøre denne meldingen kjent for alle 18. oktober 1961. Dette er den første meldingen fra Garabandal, som på barnetlig enkelhet kaller oss til absolutt engasjement i dyrkelse og tillbedelse av Den salige sakramentet og omvendelse, botsøving og bønn.
Maria ga dem ikke teksten for denne meldingen i forutbestemte ord, men hun forklarte bare til sine "lille venner" på alle detaljer og klart hensikten som skulle uttrykkes i den. Barna skulle si det i egne ord hva som var deres himmelske mors bekymring. Selv om de følt seg overveldet, insisterte opptredenen på at de var helt i stand til å si det i egne ord, siden hun trodde de hadde forstått alt godt. Så formulerte de fire jentene meldingen med følgende ord:
"Man må gjøre mange offer, gjøre mye botsøving; ofte besøke Den salige sakramentet hyppig. Men over alt, vi må være meget gode.(*) Hvis vi ikke gjør dette, kommer en dom. Bægeret fylles opp, hvis vi ikke endrer oss, kommer det en veldig stor dom over oss".
(*) Å være meget god her betyr å leve et godt og ansvarsfullt liv i samheng med Guds bud og gi Ham, den Allmektige, plassen som tilkommer Ham i vår daglige rutine. Så: daglig bønn; økt fromhet mot Gud; regelmessig mottagelse av sakramentene.
Maria sa en annen gang: "Jeg ber deg ikke om noe ekstraordinært, ingenting overdrevent, men jeg ønsker at dere lever verdig som mennesker foran Gud og gir Ham, den Allmektige, plassen som tilkommer Ham i deres daglige liv." Dette er et perfekt og lett å oppfylle leveprogram for oss alle!
Barna ba opptredenen, med tanke på de mange tvilere og troende, snart om et mirakel, "...så at da kan alle tro". Til slutt ble denne bønnhøringen innvilget og engelen som dukket opp for dem igjen og igjen lovet Conchita et mirakel.
Engelen lærte henne å motta Den hellige kommunionen på en verdig måte flere ganger, slik han sa "med uforandrede hostier".
Vertene holdt seg alltid usynlige for tilskuerne som vitnet om slike hendelser. Mirakelet skulle være at den Hellige Verten ville bli sett av tilskuerne på denne dagen, 18. juli 1962. Siden barna ikke visste at vertene aldri ble sett når engelen ga dem nattverd, trodde Conchita det var et merkelig lite mirakel og tvilte på om det ville være nok til å avskaffe folkets tvil. Denne hendelsen, kjent som Vertens Mirakel, skjedde ikke langt fra foreldrene til Conchitas hus ved midnatt den forutsagte dagen.
Verten dukket opp overnaturlig på tungen
Etter at Conchita holdt ut sin tunge for å motta Den Hellige Nattverden, ble en vert plutselig synlig på hennes tunge og strålte et sterkt hvitt lys som ikke blendte øynene. Dette lyset var tilstrekkelig til å avdekke noen bilder fra en filmopptak tatt av en person med en 8mm kamera som var til stede. Hendelsen er godt bekreftet av troverdige menn som sto umiddelbart ved Conchita og ikke tok øynene av henne i hele tiden.
Conchita mottar en vert
Siden dette miraklet ikke overbeviste alle, og barna ikke sluttet å be om et troverdig tegn for de utroende, "...så at alle skal tro", lovte Den Salige Jomfru dem et stort mirakel som vil være så stort at det etterpå ikke vil være noen tvil om at det kommer fra Gud.
Ved dette miraklet, som vil bli det største miraklet hennes Søn noensinne har utført for menneskeheten og samtidig det siste til tidenes ende, vil de utroende blant dem som er til stede omvendes og de syke blant dem som er til stede blir helbredet. Bekymr deg ikke for transporten av alvorlig syke, sa hun, "for Gud vil gi spesielle nåder og beskyttelse av liv og lemmer til alle som ønsker å komme til miraklet." Tiden for miraklet fortalte hun bare Conchita, men hun kan kun annonsere dagen åtte dager før. Det vil skje om kvelden på samme time som den første opptredenen av engelen og varer omkring 15 minutter. Mirakelet vil finne sted ved furutrærne og være synlig fra Garabandal og de omliggende fjellene.
Etterpå vil et permanent tegn bli igjen på dette stedet, som kan sees og fotograferes, men ikke berøres siden det er gjort av ustoffelig materie. I denne sammenhengen er det verdt å vite at Maria en gang sa til syningsmottakerne under en opptreden ved furutrærne: "Jeg elsker dette stedet meget fordi Gud elsker det. Dette stedet er hellig!"
Imidlertid, før dette miraklet, vil et "aviso" skje, som også kalles liten dom, advarsel eller opplysning av samvittighet. Det vil være en øyeblikkelig stopp i tiden rundt om i verden med at alle da ser den åndelige tilstanden av sine sjeler og hvordan de må endre seg.
Conchita er svært redd for denne advarselen, fordi hun sier:
"Det vil være som straffen (straffen), med den eneste forskjellen at man ikke lider død direkte som følge av det. Det vil ingen tvil om at det ikke kommer fra mennesker. Men man vil se seg selv slik man står foran Gud på dette øyeblikket (man må lide kunnskapen om sin samvittighet)."
Den 18. juni 1965 overbrak erkeengelen Mikael en ny melding fra den salige jomfru, som sies å være på Guds vegne for hele menneskeheten. Det skjedde igjen i hullet veien, omtrent ved det øvre endepunktet, litt nedenfor området rundt St. Mikhaels kapell på fjellet, som nå er innhegnet. Conchita, som fikk denne meldingen under engelens syn, skrev ned følgende ordlyd: Melding til verden fra den salige jomfru gjennom munnen til erkeengelen Mikael:
Engelen sa:
Siden min melding 18. oktober ikke har blitt oppfylt og det ikke har blitt gjort mye kjent, vil jeg si deg at dette er den siste. Før begeret var fullt, nå renner det over.
Prester, biskoper og kardinaler går mange på veien til fortapelsen, og med seg fører de mange flere sjelene.
Den eukaristiske nattverden gis mindre og mindre betydning. Vi må unngå Guds vrede over oss gjennom våre anstrengelser. Hvis du ber om hans tilgivelse med en ærlig sjel, vil han tilgi deg.
Jeg, din mor, gjennom foreningen av erkeengelen Mikael, ønsker å si deg at dere skal gjøre bot. Dere står allerede i de siste advarselene.
Jeg elsker dere meget og jeg vil ikke ha deres fordømmelse. Bed oss ærlig, og vi vil gi det til dere. Dere må ofre mer, tenk på Jesu lidelsesvei.
Nå gis dere de siste advarselene. Jeg elsker dere meget, og jeg vil ikke ha deres fordømmelse. Bed ærlig av oss, og vi vil innvilge eders bønner. Dere må gjøre flere ofre. Tenk på Jesu lidelsesvei.
Den andre meldingen skapte særlig kontrovers da det ble avslørt at Conchita hadde skrevet "mange kardinaler, mange biskoper og mange prester følger veien til fortapelsen."
Hun ble spurt flere ganger om å bekrefte denne informasjonen. Den unge kvinnen sa flere ganger at Maria understreket betydningen av presteskapet og rettet sin oppmerksomhet særlig mot prester over alle andre.
Så langt har biskopen som hadde ansvaret ventet sammen med hele kirken på fullbyrdelsen av profetien gitt i Garabandal. Nå er han emeritus, og erkebiskopen av Oviedo er den nåværende administratoren.
Maria sa til barna:
"Mine besøk hos dere vil ikke bli anerkjent av kirken før etter det store miraklet." Før miraklet skal biskopen motta et tegn, og deretter vil han heve alle forbud om Garabandal. Padre Pio var mystisk knyttet til Garabandal og bekreftet samme, men med bemerkningen:
"Kirken vil ikke tro på jomfruens opptredener i Garabandal før det er for sent."
Ingen gang har kirken forbudt å personlig tro på opptredenene i Garabandal, selv om inntil nå ingen offisiell bekrefelse av deres overnaturlige opprinnelse kunne gis. I landsbykirken var det imidlertid ikke tillatt å preke om hendelsene.
Landsbyen Garabandal
Siste opptreden skjedde i Garabandal den 13. november 1965. Mellom 1961 og 1965 dukket Maria opp her flere ganger hver dag. Under denne tiden, da det var tid for Det andre vatikankonsil, ga hun de fire jentene en regelmessig katekese om troens prinsipper som skulle behandles på konsilet og formidlet til fremtiden i et mer moderne tidsalder. Denne katekesen er svært godt presentert i boken "Så talte Maria i Garabandal" av Robert Francois.