Utan meg kan dere gjøre intet. Bønn. Jeg gir deg min fred!
Jeg bad i huset hos noen venner av mine tusen Hail Marys. Jeg bad for faren min. I dag er det den tredje dagen han mangler. Mitt hjerte er virkelig uten noe lys. Det føles som om jeg er i en dyp avgrunn, i en stor mørkhet av sjelen. Jeg ber til jomfruen og Jesus, men får ingen svar. Det ser ut til at de har gått bort disse dagene. Jeg vet at alt er en prøve, og gjør det til mitt formål, selv i tykkeste mørke, alltid å være tro mot dem og følge dem uansett kostnaden. Jeg ofrer alt dette for Guds seier i Amazonas, bedende for alle menneskene som en dag må dra til Itapiranga, at de skal bli omvendt og åpne sine hjerter for Gud.
O Herre, hørt min trengte bønn. Min sjel er splittet i tusen stykker. Hvorfor hører du ikke meg og skjuler lyset av ditt ansikt? Hva kan jeg gjøre og lide for å kunne se ditt vakre ansikt igjen? Gi meg, O Herre, ditt lys!
Jeg sa disse ordene da jeg hørte stemmen til Jesus som ga meg budskapet ovenfor.
Om kvelden bad jeg med moren min. Under bønnen så moren vår Frue med faren min. Hun hadde farens kropp mellom armene sine. Vår Frue omfavnet ham. Faren lå på bakken. Moren begynte å gråte og trodde han var død, men jeg følte i mitt hjerte at det gikk bra med ham, og sa moren min å ha tro og lite til beskyttelsen av jomfruen og hennes hjælp som en mor, at hun beskytter ham og tar vare på ham.
Min mor ble tryggere, og vi fullførte bønnen. Ved daggry den 01/06/95, rundt klokken 05:00, bad min mor. Under bønnen hadde hun en visjon av min far som kom hjem ved å svinge inn i gata med bilen sin. Min mor gikk umiddelbart til døren på huset og min far hulet på hornet sitt og spørte, slik han alltid gjorde, om porten skulle åpnes. Min mor ropte og kalte oss: Din far er tilbake! Din far er tilbake! Han er her! Jeg stakk opp umiddelbart og sa til min mor at hun ikke skulle si noe eller spørre ham noe om hva som hadde skjedd, men velge å møte ham med kjærlighet og omsorg. Min far var svært opprørt og fullstendig beskittet. Vi sa ingenting om det som hadde skjedd. Vi mottok han med kjærlighet og våre hjerter fulle av gledje over at han var hjemme igjen. Hvor glad jeg var for å se ham. Gud, under disse tre prøvende dagene min mor, brødrene mine og jeg gjennomgikk, gjorde meg for første gang ha en stor kjærlighet til min far og la mig se hvor viktig han er i mitt liv.
Takk, Herre, for å bringe min far hjem igjen. Hvor takknemlig jeg er over deg, O min Jesus. Takk så mye Jomfru Mor, St. Josef og alle englerne og helgenerne til Gud. Min familie er din, Herre, og alt vi eier og alt vi er tilhører deg. Ta vare på oss, for vi er dine. Amen!