Guds mor dukket opp og sa til oss:
Fred være med dere! Kære barn, bed, bed, bed. Omvendt dere selv. Dere er ennå ikke omvendt fordi dere ikke vet hvordan man skal lytte på mine kall. Endre livene dine. Jeg velsigner alle: i Faderens, Sønnen og Den Hellige Ånds navn. Amen!
Denne meldingen er svært viktig: vi er ennå ikke omvendt fordi vi ikke vet hvordan man skal lytte på Jungfruens kall. Hva kan vi gjøre for å lytte til dem og leve dem verdig? Ved å være tro mot Gud og oss selv, prøve definitivt å avstå fra alt som ikke stemmer med vårt liv og som fjerner oss fra Ham.
Ofte vet vi ikke hvordan man skal avstå fra verdens ting for Guds kjærlighet. Dette er en lang og hard fase, en omvendelsesvei som vil følge oss i et livstid. Som Jungfruen sa til oss: en vei full av prøvelser og lidelser, fylt med steiner og torn. Ikke den glatte, vakre og blomsterrike veien. Men han som vinner vil ha løftet om det fremtidige liv i himmelrikets rike.
Hva er verden sammenlignet med evigheten? Et pust av vind som passer raskt, men evigheten er noe som vil vare for all tid og der vil det være uendelig glede:
Se Guds telt blant menneskene. Han skal bo hos dem; de skal bli hans folk, og han, Gud-med-dem, skal være deres Gud. Han skal dryppe bort all tåre fra øynene deres, for det skal ikke lenger være død, ingen gråt eller smerte mer. Ja! De gamle ting er borte! Så sa den som satt på tronen: Se, jeg gjør alt nytt.( Åpenbaringen 21:3 til 5)
Jeg husker at i begynnelsen av åpenbaringene ba Jungfruen oss om å være ihengivne og stole på hennes morlige beskyttelse. Jeg kan aldri glemme hennes morlige veiledning og hjelp. Jeg kan si med sikkerhet, hvis Gud og Jungfruen er med oss, hvem skal da være mot oss? Første gang var i året 1995. Jungfruen hadde bedt:
Gå til far Omar og fortell ham hva som skjer deg, i din familie. Fortell om min ønske om kapellet, som jeg ønsker skal bygges på stedet jeg har vist deg. Lyt nøye til hva han sier til deg. Bygg ikke kapellet før du har snakket med ham og vet hva han synes om det du er bedt om å gjøre. Snakk med ham om oppførselen og respekt mennesker skal ha når de møtes i Guds hus, og om hvordan kvinner bør kle seg når de går til kirke og messe. Grå deg ikke, jeg vil være sammen med deg på det øyeblikket og lyse for dig.
Vi gikk for å snakke med far Omar: meg, min mor og min far. Han lytter til oss oppmerksomt og så på oss med et meget alvorlig uttrykk. Noen ganger la han hånden mot ansiktet sitt, som om han skulle tenke, men alltid seende på oss mens vi snakket med ham. Jeg husker at min far spørte ham,
Hva synes du om jomfruens ønske? Kan vi bygge kapellet som vi er bedt om å bygge der på stedet det nevnes?
Far Omar svarte at det ikke skulle være noe problem i det hele tatt, fordi det var privat eiendom. At man kunne bygge hva en ønsket der. Min far fortalte far Omar at vi var der og stilte oss til rådighet for alt kirken trengte. At vi ville hjelpe, og hvis han ønsket vår hjelp kunne han snakke med oss. Problemet som oppsto og som smerte oss så mye var reaksjonen fra far Omar som sa en ting i vårt nærvær, men i kirken, under messen, foran folkene, talte imot vår familie. Dette gjorde at vi led så mye. Mange ganger kom min mor hjem og gråt mye og var svært ydmyket, men jomfruen hadde allerede advart oss om åpenbaringenes begynnelse at vi måtte lide mye og gå gjennom mange prøvelser hvis vi ønsket å trøste Hjertet til hennes guddommelige Sønn og hendes uplettede Hjerte. La alle disse lidelser i hvert fall ha fjernet mange torner som såret de Allerhelligste Hjertene.