Under søndagens hellige messe sa Herre Jesus: «Etter at presten kommer til alteret, kom til det øvre rommet.»
Jeg ble ført til det øvre rommet og knelte foran vår Herre.
Han smilte og sa: «Hvor jeg gleder meg til dette øyeblikket, at du kommer og trøster Meg og blir hos Meg mens Jeg er i pine.»
«Men hvem tror du jeg er? Hva tenker du om Meg?» spurte Han.
Jeg svarte: «Herre, jeg elsker deg alltid som Herre Jesus Kristus.»
Vår Herre Jesus stilte meg dette spørsmålet flere ganger.
Han sa: «Vet du hvordan verden snakker stygt om Meg? Du vil ikke vite hvilke navn de kaller Meg. De forbanner Meg – det er forferdelig. Det er så mye ondskap mot Meg – de hater Meg. De prøver å bli kvitt Meg, men de kan ikke.»
Jeg sa: «Hvordan kan de gjøre det? Vil du noen gang tilgi dem?»
«Hvis de angrer, vil jeg,» svarte Han.
Jeg sa: «Herre Jesus, helt siden jeg ble født, har jeg alltid blitt lært at Du er Herre og Gud. Hvordan kan folk snakke om deg på den måten?»
«Fordi de ikke tror og de ser ikke Meg. De prøver å bli kvitt Meg så de kan ta over verden,» svarte Han.
Jeg sa: «Herre Jesus, ikke la det skje. Det finnes fortsatt gode mennesker i verden. De elsker Deg, kanskje ikke alle sammen.»
«Valentina,» sa Han, «snart vil verden forvandles. Se på. Si til folk at de bare må være tålmodige litt til. Fortsett å be, angr og vent, for de vil få en overraskelse når Jeg endrer verden. De kan ikke endre verden – de kan bare gjøre ondt.»
Etter at den hellige messen var slutt, gikk jeg til kapellet og ba foran statuen av vår velsignede Mor.
Hun sa: «Jeg er så trist på Min Sønns vegne, over hvordan Han blir avvist av verden. Oppmuntre folk til å be, til å be mange rosenkranser for å trøste Min Sønn.»
Takk, Herre Jesus, og takk, velsignede mor.