St. Thomas Aquinas kommer. Han sier: "Jeg er kommet for å prise Jesus, født inkarnert."
"For at sjelen skal kunne gjøre en stabil stigning opp trappen av dyd, må han ha hendene fast plantet på begge skjøttene--hellig kjærlighet og hellig ydmykhet. Når han stiger, rekker han høyere på hver side for å dra seg selv til neste trinn. Denne handlingen representerer sjelens dypere engasjement i kjærlighet og ydmykhet."
"Jeg skal beskrive den kjerlige, ydmyke sjelen som et mål å strebe etter. En slik sjel plasserer alltid Gud først, foran seg selv og naboen. For å gjøre dette, er hans tanker, ord og handlinger rettet mot å tilfredsstille det fremste objektet av hans kjærlighet. Gjennom kjærligheten til Gud elsker sjelen sin nabo--ser Guds skapelse i sin nabo. For kjærlighetens skyld forsøker han å overvinne uordenlig selvkjærlighet. Denne handlingen omfavner ydmykhet."
"Den ydmyke sjelen ser på alle andre som helligere enn seg selv. Han kjenner sin plass foran Gud og prøver å tilfredsstille Gud. Han leter ikke etter feil hos andre, men leter etter det gode. Han er underkastet Guds vilje i alt og på hvert vis. Han bruker verdens goder for å gi ære til Gud. Ved dette ser han ikke kostnaden for seg selv. Dette betyr at han ikke ser hvordan alt påvirker ham. Hans tanker, ord og handlinger er rettet mot Gud, ikke mot seg selv og verden. I vesentlighet mister han synet av seg selv. Han bryr seg ikke om sitt rykte i verden, men bare om forholdet til Gud."
"Disse skjøttene av Hellig Kjærlighet og Hellig Ydmykhet er ikke alltid lett å holde fast på. Satan prøver å smøre dem med sine fristelser slik at sjelen mister grepet sitt. Det er bare med hjelp fra nåden fra Hjerte av Vår Himmelske Mor kan sjelen begynne stigningen. Dersom hånden skal glippe fra den ene siden eller den andre, står Vår Frue der, plasserer hånden--finger for finger--tilbake hvor den hører hjemme."