De Tjueto Fire Timer av Lidelsene vår Herre Jesus Kristus

De 24 Timer av Vårt Herrens Bittere Lidelse av Luisa Piccarreta, den Lille Datteren av Guds Vilje

† Femtende time
Fra 7 til 8 AM †

Jesus i Pilatus' rettssal og hos Herodes

Forberedelse før hver time

Min fangne Jesus! Dine fiender, prestene og overprestene, stiller deg for Pilatus. Ved å gjøre seg ut til hellige og samvittighetsfulle, holder de seg utenfor rettssalen. De vil ikke «urette» seg selv siden de skal feire påske dagen etter. Og du, min Jesus, som kjenner deres dype ondskap, soner for all hykleri i presteskapet. Jeg ønsker også å sone med deg.

Mens du har det gode til sine fiender på sinne, begynner de å anklage deg for Pilatus. De spytter ut alt giftet de bærer i sitt hjerte mot deg. Men Pilatus er ikke fornøyd med anklagene de fremsetter mot deg. For å kunne dømme deg rettferdig, tar han deg til side, avhører deg alene og stiller spørsmål:

“Er du konge over jødene?”

Og du, den sanne kongen, svarer:

"Mitt rike er ikke av denne verden. Hadde mitt rike vært av denne verden, ville mine tjenere ha kjempet for at jeg ikke skulle bli utlevert til jødene."

Forbløffet og berørt av mildheten og verdigheten i ditt tale, snakker Pilatus med deg:

“Så er du en konge?” Men du svarer:

“Du sa det, jeg er en konge. Derfor ble jeg født og kom til verden, for å vitne om sannheten.”

Pilatus spør deg: “Hva er sant?”, men gjør ingen anstrengelse for å få vite det.

Overbevist om din uskyld, går han ut på terrassen og snakker til de samlede jødene:

“Jeg finner ingen skyld hos ham.”

Rasende over denne uttalelsen, anklager dine fiender deg nå for andre ting. Du holder imidlertid taushet, forsvarer ikke deg selv og soner dermed for dommerne som blir svake når de står ovenfor maktene. Du be også for de uskyldige som undertrykkes og for de overgitte. Pilatus, seende fiendenes raseri, sender deg til Herod for å trekke seg ut av en pinlig situasjon.

Min guddommelige Konge! Jeg vil gjenta Dine bønn og soningshandlinger, og følge Deg til Herodes. Jeg ser at Dine fiender ønsker å fortrette Deg i sin vrede og dra Deg til Herodes med spott og hån. Han som er glad i å se Deg, stiller Deg mange spørsmål. Men Du svarer ikke, kiker ikke engang på ham. Forarget over at han ikke får sitt nyfikenhet tilfredsstilt og føler seg ydmyket av Ditt bestående taushet, erklærer han for sine hoffmenn at Du er en dåre og beordrer Deg å bli behandlet som en sådan. For å spotte Deg, lar han klære Deg i et hvitt kappe og etterlater Deg til soldatenes voldelige hender for å mishandle og ydmyke Deg så mye de kan.

Min uskyldige Jesus! Ingen finner feil på Deg, bare jødene, fordi i sin hykleriske fromhet ikke fortjener lyset av sannheten å skinne i deres sinn. Jesus, Du uendelig visdom, hva koster Det at bli erklært en dåre! Soldatene gjør narr av Deg, kastar Deg til bakken, sparker på Deg, forakter Deg, besudler Deg med spytt, slår Deg med staver og gir Deg slik slag at noen annet enn Deg ville ha dødd av dem. Lidelsen, skammen, ydmykelsene de påfører Deg er så store at «fredens engler gråter» og dekker ansiktene sine med vinger for ikke å se Deg mishandle på denne måten¹.

Slik langt går overskuddet av Din kjærlighet at, i stedet for å føle seg krænket, be De og soner for de kongene som, i sin ambisjon om å vinne riker, blir nasjonenes undergang; for så mange menneskelige slakterier de fører til; for alt det blod de utøser av vilkårlighet. Du sonar for alle synder av kriminell nyfikenhet, samtidig som for all urettferdighet begått i politikk og krig.

Min Jesus! Hva en rørende skue å se Deg overskyllt med fornærmelser mens Du be De og sonar i bestående ydmykhet og troskap. Din bønn ekkoer i mitt hjerte, og jeg følger det Du gjør. La meg nå gå til Ditt side, dele på Lidelsene dine og trøste Deg med min kjærlighet. For å holde fiendene dine borte fra Deg og forfriske Deg, tar jeg Deg i mine armer, ser full av undring på Din majestetiske pann og ber Deg om å rense tanker mine til ære for den kjærligheten med hvilken Du har utstått Dine plager.

Jeg senker blikket mitt i De dine vakre øyne, som stråler av lys, og ber Deg om at dette lyset skal omslutte meg overalt, trenge inn i mine tanker, min blikk, mine ord og mitt hjerte, slik at jeg kan bevege meg og leve helt i dette lys. Jeg tilber Ansiktet ditt, hvis skjønnhet forfører både mig og alle skapninger, for å gjøre soning for Deg for all ydmykelse og fornærmelser påført Deg i Herodes' palass. Jeg ber også om at Du vil gi meg nåden aldri å uttale ord som kan krænke Din allerhelligste person, og la det bli min mening å gjøre nok også for de synder av tunge andre begår. Jeg ønsker å omfavne Deg, trykke Deg mot mitt hjerte og be Deg om å prege Avtrykket ditt på minnene mine, mitt hjerte, mine handlinger og alt jeg gør.

Jeg kysser Hånden din høyre. Gi alle syndere virkningsfulle nåder for deres omvendelse, og meg og alle mennesker den helbredende frukten av De dine allerhelligste gjerninger. Jeg kysser Hånden din venstre. Innplante i mig Dine dyder og særlig kjærlighet. Jeg kysser Foten din venstre. O gi meg kunnskap om meg selv. Jeg kysser Foten din høyre. Gi meg nåden av umiddelbar lydighet. Til slutt tilber jeg Hjertet ditt i ånd med bønn: O la mig bli forbrent i De glødende flammene av Din kjærlighet!

Min søte kjærlighet! Jeg ser at de onde ikke gir deg ro og Herod sender Deg tilbake til Pilatus. Hvis Ditt komme var smertefullt, er Din returnering enda mer sørgelig. Judeerne, enda vrede enn før, er fast bestemt på å dømme Deg til død om det bare kan være mulig. Før Du forlater Herods palass, la meg vise Deg kjærligheten i mitt hjerte midt i så mye lidelse. Sterk min sjel med den mystiske kyss av Din kjærlighet. Gi meg Din velsignelse og jeg vil følge Deg hele veien til Pilatus.

Refleksjoner og øvelser

av St. Fr. Annibale Di Francia

Presentert for Pilatus, midt i mange skjellsord og spott, er Jesus alltid søt; Han avviser ingen, og prøver å få Lyset til Sannheten til å skinne i alle. Kjenner vi samme følelse med alle? Prøver vi å overvinne vårt naturlige onde hvis noen ikke sympatiserer med oss? I vår omgang med skapninger, prøver vi alltid å gjøre Jesus kjent og få Lyset til Sannheten til å skinne i dem?

O Jesus, min søte Liv, legg Ditt Ord på mine leper, og la meg alltid snakke med Din tunge.

Kledd som en galning foran Herod, taushet Jesus under ubeskrivelige smerter. Og vi—når vi blir beskyldt, spottet, fornærmet eller latterliggjort, tror vi da at Herren vil gi oss et guddommelig likskap? I smertene, i spotten og alt det vårt fattige hjerte kan føle, tror vi da at det er Jesus som gir oss sorg med sin berøring, som forvandler oss til Ham selv med sin berøring, og gir oss Hans Likenhet?

Og når lidelsen vender tilbake til oss, tror vi da at Jesus, ved å se på oss, ikke er fornøyet med oss, og derfor gir oss et nytt trykk for å gjøre oss helt lik Ham? Etter Jesu eksempel, kan vi si at vi har herredømme over oss selv; at i vanskeligheter, vi heller vil taushet enn å svare? La oss noensinne lene oss mot nyfikenhet? I hver smert som vi må lidelse under, må vi legge til hensikt at det er et liv vi gir Jesus for å be for sjeler.³ Og ved å plassere sjeler i Guds Vilje, blir vår smerte en sirkel, hvor vi omgir Gud og sjelene for å forbinde dem med Jesus.

Min Kjærlighet og alt mitt, bare Du skal ha herredømme over dette hjerte av mitt og hold det i Dine Hender, slik at i enhver møte jeg kan kopiere Din Uendelige Tålmodighet innenfor meg.

¹ Catherine Emmerich forteller i sine visjoner om Kristi lidelseshistorie at misbruket Jesus måtte utstå i Herods palass var så stort at Han ville ha dødd av sårene hvis engler ikke hadde gitt Ham guddommelige helbredende midler. Seeren forteller også at jødene hadd presset den elskelige hodet til Frelseren mot søylene og hjørnestøttene og slått Ham med knutete staver slik at Han sank ned tre ganger.

² Jesus er billedhuggeren som fortsetter å bruke meiselen for å fjerne våre ufullkomnheter til vi har nådd størst likhet med Ham.

³ Betydningen er: gjennom fortjenesten av vår lidelse, skal Jesus gi sjelene i dødelig synd livet i nåde.

Ofring og takkeskjønnelse