Det var lørdag. Før vi hadde begynt rosariet, snakket Jomfruen plutselig til min mor, da hun var alene i sitt rom. Min mor kalte meg umiddelbart og ba meg om å formidle budskapet som Jomfruen hadde kommunisert til henne:
Mine kjære små barn, overgi alle dine problemer til Gud. Jeg sier til alle: stole bare på Gud, i Gud mine barn, og alt vil løses. Miste ikke troen. Jeg ber dere om å ha stor tro. Det er det for nå. Jeg velsigner dere: i Faderens, Sønnen og Den Hellige Ånds navn. Amen. Amen. Amen!
De følgende dagene ble vi angrepet mye av fienden som ønsket å ødelegge oss og lure oss ved å etterligne Jomfruen slik at det så ut som om hun var det. Men vi visste at det ikke var henne. Han brukte alle sine krefter for å ødelegge min familie, ville demoralisere oss slik at vi skulle virke som løgnere slik at ingen skulle tro på Jomfruens opptredener.
Min mor tilbrakte ofte søvnløse netter fordi djevelen ikke lot henne sove. Dette bekymret meg sterkt. Jeg kunne lett komme ut av hans snarer, men min mor var meget trøtt og nedbrutt for han ville ikke la henne være i fred en enkelt stund. Dæmonen holdt på å si falske, styggelige, skjellsord mot henne hele tiden og spottet hennes hele tid ved å si at han skulle ødelegge henne, truet henne. Det var én av de største angrepene vi noen gang har opplevd. Jeg vet ikke om det kommer flere, men det var dager med store prøvelser.
Under disse dagene med prøvelser så jeg ikke Jomfruen og dette økte min smerte mer, fordi jeg hadde ingen svar. Men jeg husket alltid hennes ord og jaet vi hadde gitt Gud og tenkte: la alt skje etter din vilje og ikke vår. Denne Gud og Jomfruen lot oss gå gjennom for å lære oss og forstå stadig mere vårt gave og nåden vi har mottatt og strebe mer og mer for sjelers frelse.
Jeg visste at alt som skjedde var for Guds verk å fullbyrdes slik han ønsket det, og jeg ofret alt til Gud og trøstet min mor ved å si henne å stole og ofre alt til ham også. Jeg husker at min mor nesten kom til punktet hvor hun ikke lenger ville se eller høre noe mer, men jeg oppmuntret henne til ikke gi opp og ikke gi djevelen en pause. Bare Gud og Jomfruen kan forstå hva vi gikk gjennom. Tross alt dette var hun sikker på at Jesus og Vår Frue aldri forsakte oss.
Djevelen ville at vi skulle tro annet, og om han angrep oss på denne måten og handlet med all sin styrke, var det et tegn på at dette arbeidet til Jomfruen, med hennes opptredener for oss, vil bringe hans nederlag her i Amazonas og gi større ære til Gud vår Herre. Disse prøvelsene varte fra 3. februar til 17. februar 1996.