De Tjueto Fire Timer av Lidelsene vår Herre Jesus Kristus

De 24 Timer av Vårt Herrens Bittere Lidelse av Luisa Piccarreta, den Lille Datteren av Guds Vilje

† Tjuende Time
Fra 1 til 2 ETTERMIDDAG †

Anden time av Jesu Angst på Korset

Forberedelse før hver Time

Andre Ord:
“I dag skal du være med Meg i paradiset.”

Min Frelser spikret på korset! Når jeg ber sammen med Deg, holder den forførende kraften av Din kjærlighet og lidelse min blikk fast på Deg. Men mitt hjerte vil briste når jeg ser deg lide så mye. Du er fylt av kjærlighet og smerte. Flamjene som brenner i Ditt hjerte er så høye at de nesten reduserer Ditt hjerte til aske. Din tilbakeholdne kjærlighet er sterkere enn selv døden. Du vil gi den en utvei, du ser på tyven til Høyre og rømmer ham fra helvete. Din barmhjertighet berører hans hjerte. Han blir fullstendig omdannet, anerkjenner og bekjenner Deg som Gud og roper i ærlig anger over sitt syndige liv:

“Herre, husk meg når Du kommer til Ditt rike!” Og Du tøyer ikke med å svare ham:

“Sannelig sier jeg deg, i dag skal du være med Meg i paradiset.”

Du har dermed oppnådd den første triumfen av Din kjærlighet. Men jeg ser også at Din kjærlighet erobrer ikke bare tyvens hjerte, men også utallige døende mennesker. Åh, Du stiller Ditt blod til deres disposisjon, Din kjærlighet, Dine fortjenester og bruker alle triksene i Guds disponering for å røre deres hjertener og vinne dem over til Deg. Men selv på dette øyeblikk blir Din kjærlighet hindret. Hvor mange døende avviser den, mistro Deg og fortviler! Ditt smerte ved dette er så stort at Du omgir deg med smerte igjen.

Jeg vil, min Jesus, sone for dem som fortviler over Din barmhjertighet i dødsøyeblikket. Min søte Kjærlighet, infuserer tillit og tro på Deg hos alle mennesker, spesielt de som er i dødens klammer. Ved makt av løftet Du gav tyven, gi dem lys, styrke og hjelp til å dø hellig og flykte fra denne jorden til himmelen. Omfavn alle sjeler i Ditt allerhelligste Legeme, i Dit blod og i Dine sår. For skyld av fortjenestene av Ditt kostbare Blod, la ikke en enkelt søl tapstille. La stemmen av Dit Blod også nå gi alle sjelene den trøstende løftet: “I dag skal du være med Meg i paradiset.”

Tredje Ord:
“Mor, se på Din sønn!” “Se på din mor!”

Min korsfestede Frelser! Dine lidelser øker stadig mer og mer. På korset er du sannelig kongen av smerte. Blant alle dine plager unnslipper ingen sjel deg; du gir hver en sin egen liv. Din kjærlighet ser seg imidlertid foraktet av skapningene. Siden den ikke kan finne utveien, blir den enda mer voldelig og lar deg utholde usigbar lidelse. I denne lidelsen prøver den å grunngå hva annet som kunne være mulig for å beseire mennesket, og lar deg si:

"Se, min sjel, hvor mye jeg har elsket deg. Hvis du ikke vil ha medlidenhet med deg selv, så ha da medlidenhet med min kjærlighet!"

Mellomtida, siden du ikke har mer å gi til sjelene, vender du din mors slappe blikk. Ditt lidelse torturerer henne til døden, korsfester også henne. Mor og sønn forstår hverandre, og det er en trøst for deg og en tilfredshet at du kan gi din trofaste mor til fattig menneskeheten. I Johannes ser du hele menneskeslekten. Du snakker med en stemme så mild at alle menneskelige hjerter kunne røre:

"Mor, se på ditt barn!" og til Johannes:

"Se på din mor!"

Din stemme trenger inn i mors hjerte, og forent med stemmen av dit blod fortsetter den:

"Min Mor, til deg anbefaler jeg alle mine barn. All kjærlighet du føler for meg, føl for dem. Ret all din innsats og all din mors omsorg mot mine barn; du skal redde dem alle for mig."

Din mor aksepterer tilbudet. Men nå er ditt lidelse så intens at du trekker deg tilbake i taushet igjen.

Jeg vil, min Jesus, sones for alle skjennene og kjetteri som påføres den salige jomfruen og for takknemligheten til så mange mennesker som ikke vil anerkjenne de gaver du har gjort oss alle ved å gi oss Maria som vår mor.

Hvordan kan vi vise vår takknemlighet til deg for en slik gunst? Ved å vende tilbake til deg, min Jesus, og ofre ditt blod, dine sår og den uendelige kjærlighet av dit hjerte til deg som et offer. O Allerhelligste Jomfru, hvor rørt du er ved å høre stemmen av din gode Jesus, som lar deg være mor for oss alle!

Vi takker deg for dette, salige jomfru. For å gi takk på en passende måte, ofrer vi deg takken fra sønnen din selv. O Maria, vær vår mor, ta vare på oss og la ikke til at vi krænker deg i det minste. Hold oss alltid nær Hjertet av Jesus. Med dine hellige hender bind oss alle så fast til ham at vi aldri igjen kan unnslippe fra ham. Med mine egne handlinger vil jeg sones for skjennene gjort mot din Jesus gjennom dig, søte mor.

Jesus, mens du er dyppet i et hav av lidelse, tar du vare på sjelers frelse enda mer. Men jeg vil ikke bli likegyldig, heller som en due vil jeg ta min flukt til dine sår, kysse dem, prøve å lindre deres smerte og dykke meg i dit blod slik at jeg kan rope med deg: “Sjeler, sjeler!” Jeg vil holde opp din hode, såret av torner og plaget av smerte, for å gjøre bot til deg og be om nåde, kjærlighet og tilgivelse for alle.¹

Herre over min ånd, o Jesus! Helbrede den fra alle avvik ved makten av torner som går inn i Hode ditt, og la meg aldri gå vill.

Dine øyne, mine høyeste gode, selv om de er fylt med blod, se på meg, min elendighet, min svakhet; se på mitt fattige hjerte og gi meg å oppleve de underfulle virkningene av din hellige blikk.

Dine ører, mine Jesus, selv om de er døvnet av skjellsord og kjetterskaper fra onde mennesker, o høre på meg! Høre på mine bønn og forakt ikke min soning. Hør, o Jesus, ropen til mitt hjerte. Det vil rolige ned når Du har fylt det med Din kjærlighet.

O ansikt av den vakreste blant menneskenes barn! Vis deg for meg og la meg se Deg så jeg kan skille mitt fattige hjerte fra alt og alle. Din skjønnhet betørmer meg og trekker mig konstant til Deg.

Søteste munn av min Jesus, snakk til meg! Stemmen din lyder uavbrutt innenfor meg. Makten i Ditt Ord ødelegger alt som ikke er Guds vilje, det som ikke er kjærlighet.

Jesus, spred dine armer for å omfavne mig. Strekk ut dine armer for å ta imot meg. La denne omfavnelsen være så intim at ingen menneskelig makt kan rive meg fra Deg.

Dine hellige skuldre, min Jesus, alltid sterke og fast i lidelse av kjærlighet til meg, gi mig styrke, fasthet og mot i lidelse for kjærlighets skyld. Jesus, la ikke meg være ufast i kjærlighet, men la meg dele i Din utømmelighet.

Brystet ditt, min Jesus, tent av flammer av kjærlighet, gi meg Dine flammer; Du kan ikke lenger holde dem tilbake, og mitt hjerte søker etter dem med lengsel. Jeg må også finne veien gjennom Blodet ditt og Sårene dine. Det er flammer av Din kjærlighet som sår Deg mest. Jesus, min største gode, gi meg del i det også. Rører en sjel så kald og fattig på kjærlighet som min deg til medlidenhet?

Hendene dine, min Jesus, Du som skapte himmel og jord, nå kan Du ikke røre Deg mer. Min Jesus, fortsett Skapelsen din; bring omskaping av kjærlighet i stand. Opprett i hele mitt vesent et nytt, et guddommelig liv. Si et ord over mitt fattige hjerte som skaper det helt til Ditt eget.

Dine hellige fødder, min Jesus, forlat aldri meg alene. La mig alltid gå med Deg og ta aldri ett skritt fra Deg. Jesus, med min kjærlighet og mine soningsgjøremål vil jeg kule Deg for alt Du lider ved Dine gennomborede fødder.

Min korsfestede Frelser! Jeg dyrker Blodet ditt; jeg kysser ett sår etter det andre og ønsker å senke all min kjærlighet, min dyrkelse, mine ærlige soningsgjøremål i dem alle. La Blodet ditt være for alle sjeler lys i mørket, styrke i lidelsen, makt i svakheten, tilgivelse i fristelsen, beskyttelse i fare, hjelp ved døden og vingene som bærer sjelene fra denne jorden opp til himmelen.

Jesus, jeg kommer til Deg for å bygge mitt hjem i Hjertet ditt. Fra dybden av Ditt Hjerte, min søte Kjærlighet, vil jeg kalle alle til Deg; og hvis noen ønsker å komme nær Deg for å krænke Deg, skal jeg stå imot ham og ikke la han sår Deg. I stedet skal jeg omfavne ham i ditt hjerte, snakke med ham om din kjærlighet og vende hans skjellsord til kjærlighet.

Jesus, låt meg aldri tré ut av Ditt hjerte. För mig med Dine flammer, gī meg liv frå Ditt liv, så at jeg kan elske Deg som Du önsker å bli elsket.

Fjerde Ord:
“Min Gud, min Gud, hvorfor har Du forlatt Meg?”

Lidende Frelser! Når jeg, klamrer meg til Ditt Hjerte, er opptatt av å betrakte Dine smerter, merker jeg at konvulsjonell skjelving rammer Din menneskelighet. Alle Dine lemmer er i örörelse, som om ett ville losrive seg fra det andre. I agonien forårsaket av de fryktelige konvolusjoner roper Du med en høy stemme:

“Min Gud, min Gud, hvorfor har Du forlatt Meg?”

Ved dette skriket beveger seg alle, mørket tykner til, Din Mor, steinet av smerte, blir bleik og er i fare for å svime. Mitt liv, alt mitt, min Jesus, hva ser jeg? Åh, Du står på dödsbens. Åh, om bare lidelsene som så trofast vedvarer med Deg ville lå Dem nå! Selv etter slike store kvaler blikker Du med umålelig smerte på de sjeler som ennu ikke er fullständig innlemmet i Deg², og også på de mange som er tåpt. Du kjenner smertfullt skillet fra dem som avviser Deg.Du, som må gjøre oppreising for den guddommelige rettferdigheten, kjennes frykten for alle sin død, selv kvalene de må lide i helvete, og roper med en sterk stemme til alle:

"O lå meg ikke! Om dere önsker mer lidelse, vel, jeg er klar for det, men skil dere ikke fra min menneskelighet. For denne skillet er for Meg smerten av alle smerter, döden av all dood. Jeg ville betrakte alt annet som ingenting hvis jeg ikke måtte utholde deres pinlige skillelse. O ha medlidende med mitt blod, mine sör og min død. Uavbrutt låtter jeg dere hóre kallet: O forlat meg ikke!"

Min kjærlighet, hvor jeg lider med Deg! Du kämper mot döden, Hodet ditt synker på brystet Ditt, Livet önsker å lå deg.

Min kjærlighet, også jeg føler meg nær død og vil gjerne rope med Deg: “Sjeler, sjeler!” Jeg vil ikke forlate dette korset, Dine sör, fordi jeg önsker å be om sjeler fra Deg. Om Du önske det, skal jeg stige ned i hjertene til alle mennesker og omslute dem med Dine lidelser så at de ikke kan unnslippe Deg. Hvis det var mulig, skulle jeg plassere meg ved inngangen til helvete for å tvinge sjelene som er bestemt derfra tilbake og lede dem til Ditt hjerte.

Min Jesus, Du tausjer og jeg sørger over Din nær død. Åh, hvordan jeg medlider Deg! Jeg trykker Ditt hjerte tett mot mitt eget og viser det all den kjærlighet som er meg mulig. For å gi Deg en trøst i samsvar med Ditt lidelse, ville jeg ha en guddommelig kjærlighet og vise Deg alt mitt sympati med denne, jeg vil gjøre mitt hjerte til en strøm av lykke for å helle den inn i Ditt hjerte og søte bitternissen Du føler overfor undergangen av så mange sjel. Din rop lyder for skrekkelig fordi Faderen har forlatt Deg, men enda mer skrekkelig for Deg er fallet til de sjeler som vender seg bort fra Deg. Det er Han som vekker slik bitter klaging i Ditt hjerte. O Jesus! Øk nåde hos alle, så ingen sjel går tapt. La min soningsverdi være til nytte for dem som vil falle i ruin, så de ikke blir forkastet.

Jeg ber også Deg, min Jesus, på grunn av Din ytterste forlatthet, å hjelpe sjelene som elsker Deg og fra hvem Du synes å trekke deg tilbake, slik at de kan være meddegere i din forlatthet. La lidelsene til disse sjelene være stemmer som kaller sjeler nærmere Deg, og dermed løfte Deg opp i Din smerte.

Refleksjoner og øvelser

av St. Fr. Annibale Di Francia

Jesus tilgir den gode tyven, og med så mye Kjærlighet at han umiddelbart bringes til Paradiset sammen med Ham. Og vi—beder vi alltid for sjelen av de mange som dør og trenger en bønn, slik at helvete kan stenges for dem, og himmelens porter åpnes?

Jesu smerter på korset øker, men glemmende Seg selv beder Han alltid for oss. Han lar intet være for Seg selv og gir alt til oss, også Hans Allerhelligste Mor, som et Kjærlig Gave fra Hans Hjerte. Og vi—gir vi alt til Jesus?

I alt det vi gjør—bønner, handlinger og annet—har vi alltid intensjonen om å ta imot Ny Kjærlighet i oss selv³, slik at vi kan gi alt tilbake til Ham? Vi må ta den for å gi den, så alt vi gjør bærer Seglet av Jesu Verker.

Når Herren gir oss iver, Lys og Kjærlighet, bruker vi dem da til det gode for andre? Prøver vi å omfavne sjeler i dette lyset og denne ivren, slik at vi kan røre Jesu Hjerte til å bevare dem; eller holder vi selvisk Hans Nåder bare for oss selv?

O min Jesus, la hvert lille gnister av kjærlighet som jeg føler i mitt hjerte bli en ild som kan forbrenne alle skapningers hjertene og omfavne dem i Ditt Hjerte.

Hvordan bruker vi den store gaven fra Hans mor, som Han gav oss? Gjør vi kjærligheten til Jesus, Jesu tøyer og alt det Jesus gjorde vårt eget, slik at Vi kan gjøre Moren hans glad? Kan vi si at vår guddommelige mor finner glede i oss slik hun fant den i Jesus? Er vi alltid nær henne som trofaste barn; lytter vi til henne og etterligner hennes dyder? Prøver vi på alle måter å ikke unnslippe fra hennes morske blikk, så at hun kan holde oss alltid klingende til Jesus? I alt det vi gjør, kaller vi da alltid de himmelske morens blikker for å lede oss, slik at vi kan handle på en helgenaktig måte som sanne barn av hennes under hennes medlidsfulle blikk?

Og for å gi henne samme glede som Hennes sønn ga henne, la oss be Jesus om all kjærligheten han hadde til

Hans aller helligste mor, æren han stadig gav henne, hans tøyer og alle hans fine uttrykk for kjærlighet. La oss gjøre alt dette vårt eget, og la oss si til himmelske mama: «Vi har Jesus i oss; og for å gjøre deg glad, slik at du kan finne det samme i oss som du fant i Jesus, gir vi alt til deg. Dessuten, vakre mor, vil vi også gi Jesus all glede han fant hos deg. Derfor ønsker vi å gå inn i ditt hjerte og ta allt din kjærlighet, all din glede, alle dine tøyer og morske omsorg, og gi alt dette til Jesus. Vår mor, la dine morske hender være de søte lenkene som binder oss til deg og til Jesus.»

Jesus sparer seg ikke på noe. Han elsker oss med høyeste kjærlighet, og han vil redde alle oss og, om det var mulig, rykke alle sjelene fra helvete, selv om det kostet ham å lide all deres smerte. Likevel ser han at sjelene gjennom stadig streben ønsker å frigjøre seg fra hans armer, og uevne til å holde sin sorg tilbake, roper han: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» Og vi—kan vi si at vår kjærlighet til sjelene er lik den til Jesus? Er våre bøner, våre smerter og alle våre minsteste handlinger forbundet med Jesu handlinger og bøner for å rykke sjelene fra helvete? Hvorfor har vi medlidenhet med Jesus i hans uendelige sorg? Om vår liv kunne brennes opp i et kontinuerlig offer, ville det ikke være nok til å ha medlidenhet med denne smerte. Hver liten handling, lidelse og tanke som vi gjør forbundet med Jesus kan brukes til å gripe sjelene slik at de ikke faller i helvete. Forbundet med Jesus vil vi ha hans egen makt i våre hender. Men om vi ikke utfører vår handling forbundet med Jesus, vil det ikke tjene til å hindre en enkelt sjel fra å gå til helvete.

Min kjærlighet og alt mitt, hold meg tett i ditt hjerte, slik at jeg umiddelbart kan føle hvor mye synderen sorgelig gjør deg ved å skille seg fra deg, og derfor kunne gjøre min del straks. O min Jesus, la din kjærlighet binde mitt hjerte, slik at, brent av ditt ild, jeg kan føle den kjærligheten du selv hadde for sjelene. Når jeg lider sorg, smerter og bitterhet, da hell ut din rettferdighet over meg, O Jesus, og

ta tilfredsstillelsen du ønsker. Men la synderen bli reddet, O Jesus; la mine smerter være lenken som binder deg og synderen sammen, og la min sjel motta trøsten av å se din rettferdighet oppfylt.

¹ Som Jesus, Guds tjener ønsker også å redde alle sjelene ved å sone med Jesus for alle.

² Som medlemmer av hans mystiske legeme.

³ Gjennom hvert arbeid vi utfører i nådestanden og ut fra kjærlighet til Gud, får vi en økning i kjærlighet, nåde, fortjeneste og ære.

Ofring og takksigelse