Lørdag 20. november 1993

Vår Frue er her i hvitt og sier: "Pris være Jesus." Jeg svarte, "Nå og alltid." Hun har disse blomstene som faller ned foran henne. De nærmeste hennes hjerte er større, så de blir mindre jo lenger nede de kommer. Hun sier: "Dette skal illustrere at jo lengre du er fra mitt hjertet, desto svakere er nåden, og når du avhenger av nåde fra mitt hjerte mottar du alt du trenger. Jeg bruker hver en av dere som tabernakler for mine budskap om hellighet, og jeg ønsker at dere spredd dette budskapet og være dette budskapet til alle dere møter. For her skilles korn fra skall; de som velger hellighet og de som ikke vil gi opp synden; de som bestemmer seg for den sanne tro, de som bestemmer seg for samtidens mening." Hun viser meg en lang sti med mennesker - noen går rett frem, noen til høyre og noen til venstre. Hun sier: "Bare veien som fører til mitt hjertet leder til Hjertet av min Søn." Hun velsignet oss og forlot stedet.